– Norge utdanner stadig flere dyktige musikere, men gjør altfor lite for å sikre dem et arbeidsmarked. Vi trenger ikke bare støtte til å skape musikk, men også til å få den framført. Uten arrangører blir det verken konserter, arbeidsplasser eller et levende musikkliv i hele landet, sier Anderz Døving i Klassisk.
Norsk kulturfond: Ingen reell styrking
Regjeringen foreslår å øke Norsk kulturfond fra 1,032 til 1,068 milliarder kroner. Økningen er i all hovedsak en prisjustering og inkluderer 6 mill. til satsing i regjeringens leselyst. Derfor er den generelle økningen av kulturfondet bare 2,87 %. og gir lite nytt handlingsrom for et allerede presset fritt musikkliv.
For det klassiske feltet er særlig arrangør- og turnéordningene avgjørende. Her er behovet langt større enn dagens rammer tillater.
– Vi ser at etablerte arrangører kjemper for å opprettholde aktiviteten, samtidig som nye initiativer sliter med å finne finansiering. Norsk kulturfond må ikke bare bidra til enkeltstående konserter og prosjekter, men også til å bygge stabile arrangørmiljøer over tid.
Et arrangørnettverk som forvitrer
Utviklingen i det klassiske arrangørfeltet gir grunn til bekymring. For ti år siden hadde det klassiske feltet helårsarrangører i 42 norske byer. I dag er tallet halvert. Dette betyr ikke bare færre konsertopplevelser for publikum, men også et stadig svakere arbeidsmarked for profesjonelle musikere.
Regionale kulturfond må bli større
Regjeringen viderefører de regionale kulturfondene med 70 millioner kroner. Det er positivt at ordningen ser ut til å bli permanent, men uten prisjustering innebærer videreføringen en reell nedgang.
For Klassisk er regionale kulturfond et viktig virkemiddel for å utvikle nye arrangørmiljøer og styrke samarbeidet mellom profesjonelle musikere og lokale frivillige.
– Skal vi lykkes med å skape mer klassisk musikkaktivitet utenfor de største byene, må de regionale kulturfondene styrkes betydelig. Her ligger en mulighet til å bygge opp igjen deler av den infrastrukturen vi har mistet.
Rekruttering, utdanning og kulturarenaer
Klassisk er også bekymret for de foreslåtte kuttene til studieforbundene. Disse ordningene er viktige for lokal opplæring, amatørmusikklivet og rekrutteringen til det profesjonelle feltet.
Klassisk mener dessuten at det er på tide å diskutere sammenhengen mellom musikkutdanningene og arbeidsmarkedet. Norge utdanner et stort antall høyt kvalifiserte musikere til et arbeidsliv preget av korte oppdrag og usikker økonomi.
– Vi må se hele verdikjeden i sammenheng, fra opplæring og utdanning til konsertarenaer og profesjonelle arbeidsplasser. Å utdanne musikere uten samtidig å investere i mulighetene deres til å utøve yrket, er verken god kulturpolitikk eller god ressursbruk.
Musikklandet må følges opp med handling
NOU 2025:7 Musikklandet peker på behovet for et sterkere og mer bærekraftig musikkliv. Klassisk savner at disse ambisjonene omsettes i konkrete økonomiske prioriteringer.
– Det er mye god vilje i norsk kulturpolitikk, men vi savner den langsiktige satsingen på musikklivets grunnmur. Skal klassisk musikk være tilgjengelig for hele befolkningen, må vi investere i arrangørene, arbeidsplassene og de lokale miljøene som gjør det mulig.
Et rekordstort kulturbudsjett er ikke nødvendigvis et kulturløft for alle. For det klassiske musikklivet må neste steg være å sikre at musikerne faktisk har steder å spille – og at publikum over hele landet får mulighet til å høre dem.
Anderz Døving
Daglig leder, Klassisk