Det er gledelig at dansen får sårt tiltrengte friske midler, at momskompensasjonen innfris og at noen av institusjonene styrkes. Men for arrangører, for frilansmusikere og for det frie feltet er kulturandelen i statsbudsjettet nedslående lesning.
Regjeringen og kulturminister Lubna Jaffery kom med et sterkt signal i fjorårets statsbudsjett om Regionale Kultfond, og bevilget 75 millioner til ordningen. Regionale kulturfond kommer etter initiativ fra Arrangørforum for å styrke samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige i distrikts Norge, og vi fikk også forståelsen for at de 75 millioner var starten på en opptrappingsplan. Skuffelsen er derfor stor når det i statsbudsjettet for 2026 kuttes i ordningen ned til 40 millioner. Hva betyr dette? Ønsker regjeringen å utfase ordningen allerede før den har begynt? Er distriktene allikevel ikke så viktig, og er ikke dette et signal om at frivilligheten blir nedprioritert?
Norsk kulturfond står for midler til hele det frie kunst- og kulturfeltet i Norge. Presset for å få tilskudd blir strammere for hvert år, med flere søkere og dyrere produksjoner (pgaprisøkningen generelt). Resultatet er at Kulturdirektoratet må smøre midlene tynnere utover til de som får midler og at hele det frie feltet blir skadelidende. Det betyr færre produksjoner, færre turnéer, færre oppdrag for frilansere, arrangører som legges ned og mindre publikum – spesielt i distriktene.
Er dette villet politikk? Høyre og Fremskrittspartiet ønsket å kutte i bevilgningene til Norsk Kulturfond, og Arbeiderpartiet velger å holde tildelingen på dagens altfor lave nivå. At kulturen er det minst viktige i statsbudsjettet, er tydelig. Drømmen om å få én prosent av statsbudsjettet til kultur – som var en del av Hurdalsplattformen – ser i dag ut som en lyserød illusjon i det fjerne.
Anderz Døving
Daglig leder, Klassisk