Vi spurte om Kristin kunne si litt om motivasjonen for å starte opp Resonans.
–Vi hadde et ønske om å skape en konsertserie som var intim og inkluderende, hvor publikum følte at de kom veldig tett på musikerne. Vi er alle tre musikere selv og gjennom vår egen konsertvirksomhet hadde vi gjort oss opp en del tanker rundt arrangørrollen som vi ønsket å utfordre.
–Som hva da?
–Et eksempel er at vi aldri har hatt skriftlige programmer, og dermed «tvunget» musikerne til å presentere musikken selv
–Vi har også arbeidet bevisst og målrettet for å drive publikumsutvikling. Det har vært viktig for oss å jobbe i fleksible rom, som har kunnet tilpasses slik at det aldri virker «glissent», uavhengig av hvor mange publikummere som møter opp. Vi har alltid vært nøye på plassering av stoler i rommet, og tilpasser antall stoler etter hvor mange publikummere som til en hver tid er til stede
Kunsteriske ledere i Resonans: Kristin Fyrand Mikkelsen, Johannes Skyberg og Gunnar Flagstad (Foto: Helen Wesnes)
Resonans har helt fra starten vært en publikumssuksess. Vi spør hva som har vært hemmeligheten!
–Det er utrolig mange ting! Valgspråket vårt er at «Resonans er en møteplass for folk og musikere», så vi har alltid forsøkt å være en konsertserie med publikum i fokus. Vi har brukt mye tid på publikumstrening; alt i fra applaustrening og bli-kjent-leker til samtaler underveis i konsertene. Vi har ofte sosiale arrangement etter konsertene, noe som også musikerne har vært med på. Dette har vært veldig hyggelig for alle parter!
–Hva med programmeringen?
–Programmeringen har også vært kjempeviktig! Vi er en sjangerfri konsertserieserie, altså har vi ikke bare hatt klassiske konserter, men det intime, kammermusikalske formatet har alltid vært sentralt. Vi har tenkt på Resonans nesten mer som en langstrakt festival enn som en konsertserie, og i løpet av de 10-12 konsertene vi har hatt hvert år har vi hatt som mål at publikum skulle få oppleve veldig mye forskjellig. Både når det gjelder formidlingsform og sjanger, og etter hvert også ulike lokaler. Vi har brukt utrolig mye tid på å legge opp programmet slik at det ikke skal være noe likt etter hverandre.
–Det er vel alle konsertarrangørers drøm å kunne få et slik forhold til sitt publikum at de stoler på integriteten til arrangøren, og dermed møter opp uten å nødvendigvis kjenne til navnene på plakaten. Hvordan vil du si at dere har dere lyktes med dette?
–Det har vært kjempeviktig for oss i Resonans at publikum skal bli overrasket og oppdage nye ting når de kommer på konsert. Jeg tror nok kanskje at vi har lyktes med å «lære de opp» til å synes at det er spennende å ikke vite helt hva de går til. Vi har forsøkt å være uforutsigbare innenfor trygge rammer, og det har fungert veldig godt for oss!
Pianisten Paul Lewis under den aller siste Resonans-konserten (Foto: Helen Wesnes)
Etter 15 år med Resonans på Gjøvik varslet arrangør-trioen tidligere i høst at denne sesongen blir den siste. Vi er selvsagt nysgjerrige på hva som er bakgrunnen for denne beslutningen.
–Jeg tror nok at alle vi tre tenkte at dette ikke var et prosjekt som skulle være evig. Vi hadde aldri noe ønske om å bli til en institusjon. Utgangspunktet vårt var at vi hadde en rekke ideer vi ønsket å prøve ut, og det har vi nå i all hovedsak fått mulighet til.
–Vi har også hatt et sterkt ønske om å gi oss på topp! Det kan virke som om dette ikke er så lett å forstå for alle, men for meg, Johannes og Gunnar gir det veldig mye mening. Dette gjør at vi kan gi oss med et smil om munnen, vel vitende om at vi fikk realisert alle drømmene og idéene vi gikk inn i dette prosjektet med til å begynne med.
–Det har aldri vært aktuelt å gi stafettpinnen videre til noen andre, og la de videreføre prosjektet på en eller annen måte?
–Vi heier på all god kunst og kultur, og alle gode arrangører! Resonanskonseptet er derimot veldig særegent for oss tre, så det er vanskelig å se for seg en videreføring av det…
Det måtte i tilfelle bli at vi begynner på med det igjen tror jeg.
Resonans har helt siden unnfangelsen vært en publikumssuksess (Foto: Helen Wesnes)
Det er utfordrende tider for mange norske konsertarrangører, så til slutt vil vi gjerne vite om Kristin kan dele noen tips for hvordan man kan lykkes som arrangør også i dagens fragmenterte kulturlandskap.
–Mitt beste råd er å gjøre så godt man kan for å opprette en god kontakt med publikummet sitt. Da mener jeg på det nivået at man rett og slett er på hils. Når vi begynte med Resonans sto vi i døra og hilste på folk, og sa at det var hyggelig at «akkurat du» kom. Vi har prøvd å gjøre det så personlig som mulig, fordi vi vet at alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett og satt pris på. Hvis tryggheten og trivselen kommer på plass, så kan man få til det meste. Dette tror jeg betyr veldig mye mer enn det man kanskje skulle tro!