Festspillene i Bergen (FiB) er Norges største festspill og kulturfestival, og et kulturarrangement i særklasse. Hvordan ønsker du å sette ditt preg på FiB fremover?
– Da jeg tiltrådte i fjor, sa jeg at jeg ønsket å utnytte Bergens egenart og rike kulturliv. For meg handler gode festspill om å koble det internasjonale med det lokale. Dette tror jeg det er mulig å se flere steder i programmet for Festspillene i Bergen 2023. Operastjerne og festspillmusiker Lise Davidsen synger for eksempel både sammen med størrelser som Bryn Terfel og Freddie de Tommaso, og kor fra videregående skoler i Bergen. Denne type koblinger er noe jeg vil jobbe videre med også i årene fremover. Jeg håper også at Festspillene kan bidra til at vi kan bli kjent med flere ukjente og underkjente stemmer.
Fjorårets program ble i stor grad satt av din forgjenger, mens årets program blir ditt første. Hvilke endringer vil publikum merke – hvordan vil programmet skille seg ut fra foregående år?
– Jeg liker bedre å fokusere på hva vi ønsker å få til fremover enn på hva som skiller meg fra min forgjenger. Det er mer evolusjon enn revolusjon. Derfor tror jeg at de fleste vil finne «sitt festspill» igjen også i årets program. Festspillene skal være en ledende internasjonal arena og en kreativ møteplass som kobler kunstnere og kunstformer, fortid og fremtid. Vi skaper en arena som knytter mennesker sammen. Spennet mellom det lokale og internasjonale, etablerte navn og ukjente stemmer, nære og ekstraordinære opplevelser og vår kunstneriske egenart er alle faktorer som jeg håper vil prege Festspillene i årene fremover. For meg er både Festspillene og den klassiske musikken steder der forholdet mellom tradisjon og fornyelse kommer til uttrykk. Du må vedlikeholde ilden, fremfor å tilbe asken, som Mahler sa. Kultur lar seg ikke hermetisere.
Hva tenker du om FiB sin rolle som kultur- og samfunnsaktør?
– Kunst og kultur er noe av det viktigste som binder et samfunn sammen, og Festspillene har lang tradisjon som et samlingspunkt og fyrtårn for kulturlivet i hele Norge. Jeg ser på Festspillene som både et laboratorium og et sted som forvalter vår felles hukommelse. For meg henger de to tingene sammen. Jeg tror kulturinstitusjoner kan ha mange viktige funksjoner, som for eksempel å styrke fellesskapet og motvirke polarisering. Men det viktigste kulturinstitusjoner kan gjøre er å være frie, uavhengige steder i samfunnet.
Er det etter ditt syn noen forskjell på «klassisk» og «samtidsmusikk»? Hvilken plass får samtidsmusikken i forhold til det eldre repertoaret?
Klassisk og samtidsmusikk er to sider av samme sak. Det vi i dag samler under begrepet «klassisk musikk» er i virkeligheten over 1000 år med musikk fra et stort antall ulike steder, kulturer og tradisjoner. Et stort og sammensatt musikalsk univers i kontinuerlig utvikling, med et stort antall ulike kunstneriske stemmer. Og samtidsmusikk er dagens videreføring av hele dette fantastiske universet.
Hvordan er forholdet mellom de ulike sjangrene og kunstneriske uttrykkene i Festspillenes program?
– Programmet har en hovedvekt på det som er Festspillenes kjerne og utgangspunkt, nemlig den klassiske musikken, men vi tilbyr et stort kunstnerisk mangfold, med scenekunst, dans, opera, film, ordskifter, gratis utendørsprogram og en rekke arrangementer for barn og unge. Det er ikke noe fastsatt forhold mellom de ulike kunstområdene. Programmet vil variere fra år til år, det vil være ulike tyngdepunkt og fokus og flere og flere kunstnere jobber også på tvers av sjangre.
I hvilken grad får din bakgrunn innvirkning i valg av program og kunstnerisk vinkling?
– Jeg har selv hatt mange kulturjobber, blant annet som komponist, festivalleder, i orkester og rådsleder for Norsk kulturråd. Jeg har jobbet både i det frie feltet og i institusjoner og gjennom hele min praksis er har jeg sett det som viktig å få folk til å jobbe sammen og på tvers. Denne praksisen ønsker jeg å videreføre i Festspillene.
Hvor kommer din interesse for musikk fra, og hva fikk deg til å interesse deg for komposisjon?
– Jeg tror det er et veldig sammensatt svar på det spørsmålet. Det er vanskelig å peke på én ting, men jeg har en tradisjonell bakgrunn, spilte klarinett på kommunal musikkskole. Og det å sitte inne i et symfoniorkester å spille musikk sammen med mange andre, å være omgitt av klang, gjorde et voldsomt inntrykk på meg.
Får du tid til å komponere noe selv som festspilldirektør?
– Jeg har satt meg mål om å skrive et verk i året. Da tar jeg kvelder og ferier til hjelp. Akkurat som Mahler og Ives.
Hvordan trives du i Bergen?
– Veldig godt! Jeg har fått meg leilighet på Nygårdshøyden og har innsett at regntøy og vanntette sko også kan være ganske stilig. Nystemten kan jeg selvsagt utenat for lengst, men jeg har fortsatt noen av de syv fjell igjen å bestige.