Klassisk 75 år

En liten historisk oversikt over Klassisk sitt virke siden opprettelsen i 1947
Portrett
Publisert 27. mai 2022

Klassisk er 75 år

Fra Musikkens Venners Landsforbund til Klassisk

Organisasjonen Klassisk er blitt 75 år, og vi er glade for at du er med å markere begivenheten!

Klassisk springer ut fra Musikkens Venners Landsforbund som ble stiftet 21. mars 1947, og vi har sett nærmere på vår historie og organisasjonens sentrale skikkelser.

Ideen som førte til dannelsen av Musikkens Venners Landsforbund oppsto allerede i 1939 av Reidar Brehmer: «Gjennom organisert samarbeid skulle det arrangeres høyverdige konserter til en rimelig entre». I juni 1940 ble Trygve Alm, Reidar Brehmer, Kåre Siem og Harald Kværne valgt til å ta seg av det videre arbeid. Foreningen «Norges Musikkvenner» ble stiftet etter tre «livlige» møter. Navnet antydet at man hadde en visjon om et landsomfattende forbund. Krigen var imidlertid kommet til Norge med NS- myndigheter som overvåket all foreningsvirksomhet. Foreningens første konsert ble allikevel holdt i Universitetets Aula med Filharmonisk Selskaps Orkester og Ivar Johnsen som solist i Griegs a-mollkonsert.

De tre første årene

Rolf Kolstad kom i 1944 frem med tanken om en landsomfattende organisasjon. Krigen varte imidlertid lenger enn man trodde, og Kolstad døde i april 1945, like før frihetsklokkene slo. Oslo-foreningen, som nå hadde forandret navn til «Musikkens Venner», tok initiativ til opprettelse av et landsforbund. Det ble sendt brev til 14 steder der man visste at et konsertliv var i gang, med innbydelse til et konstituerende møte i Oslo. Musikkens Venners Landsforbund ble dermed stiftet med formålsparagrafen; «Forbundets formål er å fremme den almene musikkultur og å vekke interessen for god musikk ved å danne lokalforeninger og gjennom dem arrangere instruktive konserter, studiesirkler etc.»

De følgende år ble det arbeidet iherdig tross magre midler, og forbundet økte sitt medlemstall langsomt. Det var en god kontinuitet i styret, som i de første 25 år bare hadde 4 formenn:

Trygve Alm 1947 – 1949
Sverre Strand 1949 – 1950
Reidar Halle Knutzen 1950 – 1956
J. Friis Strømme 1956 – 1972

Rikskonsertene

Musikkens Venners Landsforbund var pådriver for opprettelsen av Rikskonsertene.

I mai 1964, fikk Musikkens Venners Landsforbund (MVL) et brev fra Statens Musikkråd hvori det gikk fram at man ønsket en innstilling om en selvstendig institusjon til å ta seg av rikskonserter på linje med Riksteateret og Riksgalleriet. Et utvalg ble nedsatt og forbundet ble oppfordret til å foreslå hvordan en slik drift burde organiseres. Brevet ble behandlet på Landsmøtet noen dager senere. Det ble uttrykt glede over at myndighetene var kommet så langt, men også bekymring om fremtiden til MVL og det frivillige arbeid i lokallagene og om «statlig tvangsforing» med kunstnere. Utvalget pekte på Musikkens Venners uvurderlige pionerarbeid tross utilstrekkelige midler. Det foreslo også at det burde opprettes en rikskonsertorganisasjon basert på «et intimt samarbeid med lokale kulturinstitusjoner som Musikkens Venner, Folkeakademiene, kor, orkesterforeninger etc.»

25-årsmarkeringen

De første 25 år ble markert med stor festmiddag under landsmøtet på Klækken Turisthotell i mai 1972. Debutantprisen ble utdelt for første gang – til Ketil Bjørnstad, og forbundet fikk sine første æresmedlemmer Rolf Janøy (leder MVL 1972 – ’80), Harald Kværne og Kåre Siem.

Æresmedlem Kåre Siem

«Jubileet på Klækken representerte nok MVL på høyden av sin velmakt. På denne tid hadde ca 60 lag, kulturstyrer, skoler, orkestre etc betalt sin kontingent og virksomhet med egne aktiviteter og som arrangører for Rikskonsertenes kveldskonserter.»

Det skjedde mangt i det norske samfunn de neste arene som også hadde innvirkning på forbundets og lokallagenes arbeid. Mange lag merket konkurransen fra TV sterkt, og bukket under. På 60-tallet ble den som et ledd i Statens kulturpolitikk, besluttet at det skulle opprettes kulturetater i alle landets kommuner og fylker med underavdelinger så som kommunale og fylkeskommunale musikkråd. Med velstandsøkningen ble det bygget kulturhus i mange kommuner. Ofte ble det de lokale kulturstyrer som tok seg av arbeidet med kveldskonsertene, mens en del lag fortsatte sin virksomhet i full forståelse og fruktbart samarbeide med de offentlige institusjoner.

Styreleder etter Janøy var Johanne Blidenstol 1980 – ’88 og David Steele 1988 –’92. Musikkens Venners Landsforbund ga etter hvert ut medlemsbladet «MV-Nytt», og redaktøren der fungerte også som en daglig leder og sekretær for styret i MVL. Den første var Einar Solstad, og siden overtok Jan Ola Amundsen som foreningens sekretær fra 1983 –’94.

50-års markeringen

I 1992 ble Babi Szava styreleder.

Babi Szava (styreleder 1992-1996) og Rolf Janøy (leder 1972-1980)

Hennes arbeid preget MVL sterkt dette tiåret. Hun skriver i 50-års i jubileumsheftet bl.a.:

«Musikkens Venners Landsforbund fyller 50 år – vi er blitt en «voksen» forening. Landsforbundet ble til for, som det står i formålsparagrafen «å fremme den allmenne musikkultur og vekke Interessen for god musikk. Arbeide for å skaffe musikken en like bred plass i norsk kulturliv som andre kunstarter… være medlemmenes talerør overfor myndighetene og tilrettelegge best mulige vilkår for det lokale konsertliv.»

50-årsjubileet er en god anledning til å granske oss selv: har vi maktet å virkeliggjøre disse høyverdige mål? Svaret er nok ikke helt entydig. Det er ingen tvil om at MVL har arbeidet intenst for den gode musikks sak i Norge, og det med stolthet man se tilbake på 50 år med en aldeles svær rekke meget gode konserter. Vi kan slå fast med god samvittighet at våre lokale lag har brakt til mangfoldige og fjerne deler av landet kunstnere og programmer som ellers hadde vanskelig funnet veien dit. Selv et forsiktig anslag bringer oss opp i firesifret tall! Lagenes samling i Landsforbundet har dessuten hjulpet å gi oss og vekt i forhandlinger med myndighetene og andre organisasjoner.

Men ikke alt er rosenrødt. Den frivillige Innsatsen fra mange ildsjeler er en styrke, men kan også være et svakt punkt. Det siste har man sett flere eksempler på. Noen foreninger har vært helt avhengige av en enkeltpersons innsats. Noen av disse har gått bort eller er blitt utbrent og har ikke sørget for rekruttering.»

David Steel taler under MVL sitt Landsmøte i Bergen i 1990

Dette er refleksjoner som vi i 2022 kan kjenne oss igjen i. Dagens problemer er kanskje knyttet mer opp mot de siste tunge årene med Korona-pandemien og dets restriksjoner, men faren for nedleggelser av arrangørlag er like nærliggende, og avhengigheten av de lokale ildsjeler like stor.

I 1994 tok Ann Margret Hauknes over som organisasjonens sekretær etter Jan Ola Amundsen. Til landsmøtet i Kristiansand i 1994, la styret fram et forslag om et samarbeid med Norsk musikkråd med følgende ordlyd:

«MVL-Iagene er i en vanskelig posisjon. Den økte konkurransen fra massemediene, de høye prisene, behovet for stadig mer profesjonell PR- virksomhet gjør det nødvendig at vi ser oss om en samarbeidspartner. Norsk musikkråd peker seg ut som den klart mest aktuelle partner både sentralt og lokalt. I en tid da det erkjennes at arrangørleddet er det svakeste i hele musikkformidlingen, kan vi trygt fastslå at våre Iag sitter inne meget stor erfaring. Kan dette kobles sammen med de organisatoriske og økonomiske ressurser som Norsk musikkråd og dets lag representer, må det kunne oppstå bedre kår for begge parter. Et arbeidsutvalg fra Styret i MVL og Styret i NMR har med dette for øyet utarbeidet et utkast til avtale.»

Musikkens Venners Landsforbund ble så medlem i Norsk musikkråd, og årene som fulgte ga ressurser til bl.a. ansettelse av daglig leder. I 1996 kom Gunnar Furubotn inn som styreleder og MVL fikk kontor på Verftet i Bergen hvor Unni Walan var daglig leder fra ‘98.

Musikkens Venners Landsforbund blir Klassisk

Ivar Sveen tok over som styreleder i 2006, og ansatte Åsne Kvamme som daglig leder i 2008. På 2010-tallet, fikk Musikkens Venners Landsforbund tips fra Kulturrådet at det var behov for en sterkere samlet organisasjon for det klassiske arrangørfeltet og at MVL kunne «ta» den posisjonen.

Et arbeidsutvalg bestående av Ivar Sveen, Åsne Kvamme og Tore Verne la i 2012 derfor fram en plan om omorganisering og navneskifte for Musikkens Venners Landsforbund til «Klassisk»:

• En ny og sterkere organisasjon for konsertarrangører innen det klassiske feltet
• En organisasjon som fungerer som høringsinstans og samtalepartner for Kulturdepartement og Norsk Kulturråd
• En organisasjon som arbeider aktivt for
• flere og mer attraktive arenaer for musikk
• etablering av regionale turnénettverk
• å utvikle konsertformen innen klassisk musikk
• å utvikle publikumstilfanget for klassiske konserter

Som målene beskriver, er vår ambisjon en sterk organisasjon som kan målbære behov og ønsker fra arrangørene innen sjangeren, men også en organisasjon som faglig sett er i stand til å bidra til utvikling av konsertformen og publikumstilfanget på klassiske konserter.

Den nye organisasjonen må ha tilstrekkelige ressurser til å opparbeide seg faglig kompetanse til å kunne arbeide for å bli hørt på vegne av sjangeren klassisk musikk.

Synlighet og troverdighet vil være nøkkelord i årene framover: Den nye organisasjonen må være synlig i kulturlandskapet, og signalisere at det gagner arrangørene å være medlem.

Fagligheten må også ivaretas, og det å vise at KLASSISK er en arrangørfaglig pådriver vil også være viktig for rekrutteringen og styrken til organisasjonen.

Musikkens Venners Landsforbund ble dermed Klassisk etter landsmøtevedtak 3. juni 2012, og en ny, mer moderne organisasjon ble skapt.

Så vi kan faktisk i år både feire 75-år siden opprettelsen av Musikkens Venners Landsforbund, og 10 år siden opprettelsen av Klassisk!

Åsne Kvamme og Grethe Rojahn

Flytting til Oslo

Åsne Kvamme drev kontoret fra Bergen, men foreslo å flytte kontoret til Oslo der Norsk musikkråd og de andre arrangørforeninger lå. Da hun sluttet i 2014 var Per Ståle Knardal styreleder og ansatte Anderz Døving som daglig leder, og de flyttet hovedkontoret til Oslo. Knardal og Døving, sammen med styret, la grunnlaget for å utvide medlemskravene for Klassisk til å også gjelde distriktsoperaer og «programmerende ensembler», og medlemstallet har sakte økt til dagens 75 medlemmer.

I tillegg har vi fått støttemedlemmer fra institusjonene som Harmonien i Bergen, Stavanger og Trondheim Symfoniorkester, m.m.

Styrelederne som fulgte Per Knardal, Katrine Nerland Dodd og Knut Kirkesæther, har sammen med daglig leder Døving og styrets daværende nestleder Signe Sannem Lund opprettet bransjefestivalen arena:klassisk, som vi ser har stor betydning for våre medlemmer, og som vi håper gradvis vil øke i omfang. Vi arbeider også for å opprette
nye helårsarrangører i prosjektet «Klassisk Hus» – i samarbeid med lokale kulturhus og støttet av Kulturrådet. Vi arbeider med å få på plass et turnékontor i prosjektet «Klassisk for alle» som både vil hjelpe ensembler med å tilrettelegge gode turnéer, og vil gi våre arrangørmedlemmer gode og spennende konserttilbud i årene som kommer.

Per Ståle Knardal og Ivar Sveen

Klassisk i dag

Siden 2014, har Klassisk vokst sakte, men sikkert. Vi har fått daglig leder over i en 100% stilling, og hatt økonomi til å ansette en økonomi/ kontormedarbeider og kommunikasjonsansvarlig på deltid som vi med tiden håper å kunne bli heltidsstillinger. Klassisk har nye flotte kontorlokaler sentralt i Møllergata som vi deler med flere andre musikkorganisasjoner og Norsk musikkråd. Vi har et arbeidende styre som består av leder Knut Kirkesæther, nestleder Kari Standal Pavelich, og styremedlemmene Andrea Christiane Berglihn, Mona Kleven, Liv Hilde Klokk og Trond Okkelmo. I dag består administrasjonen av daglig leder Anderz Døving, samt økonomi- og prosjektmedarbeider Marina Juul og kommunikasjonsmedarbeider Oddhild Nyberg.

Anderz Døving og Marina Juul på Klassisk sine kontorer i Oslo

Vi er glade og stolte over å kunne feire 75 år, og vi håper vi vil feire 100 år som en enda sterkere og bredere organisasjon!

På vegne av Klassisk styre og administrasjon

Knut Kirkesæther, styreleder

Anderz Døving, daglig leder

Nyhetsbrev