Hva fikk deg interessert i klassisk musikk?
En av mine døtre sa en gang med et smil: «Pappa, du er jo bare en popmusiker som har gått feil». Jeg vokste opp på en øy som heter Bornholm, tett på Sverige, og min familie har vært fiskere i rundt regnet 600 år. Du kan se for deg noenlunde det miljøet som Karen Blixen beskriver i novellen «Babettes gjestebud», som foregår i et lite fiskersamfunn i Berlevåg i Nord-Norge. Min musikk var mine foreldres musikk, og det var populære slagere i tiden. Når det skulle være virkelig avansert, ved festlige anledninger, satte de på «American Petrol» med Glenn Millers orkester.
Jeg begynte å spille klaver som 7-åring. Av uforklarlige grunner, med et begrenset talent og helt sikkert mye flaks, fikk jeg en agent da jeg var 12, og en LP-innspilling på EMI som solist da jeg var 13 år. Da begynte jeg et omflakkende liv som profesjonell musiker. Kjøpte bil og instrumenter, og fikk en sjåfør (bilde finner du i toppen av denne saken). Agenten mente at jeg skulle flytte til København, hvilket hele familien gjorde, for at karrieren kunne ta et sprang oppover.
På et tidspunkt hadde jeg, i et omflakkende skoleliv med flytting tre ganger på et skoleår, en lærer som sa at jeg burde ta mitt liv litt mer alvorlig (hun sa det ikke helt på den måten, men meningen var klar nok). Hun introduserte meg for sangskolen Sankt Annæ Gymnasium, som også huser Københavns Drengekor, som vel er Danmarks svar på Sølvguttene og Wiener Sängerknaben. Da begynte mitt liv med den klassiske musikken, som en forlengelse av min interesse for pop og jazz.
Hvordan har situasjonen for deg vært under koronakrisen?
Den har vært både uvirkelig og full av bekymringer, men også plutselig veldig, veldig konkret. Først å avlyse et planlagt festspill med 2000 artister, og så bygge opp noe helt nytt på få uker: et digitalt festspill med cirka 60 produksjoner og et utvidet samarbeid med NRK. Det er i en slik situasjon at festspillstaben viser hva et tjuetalls mennesker kan skape sammen på svært kort tid. Mine kolleger er kulturens elitesoldater, de er vanvittig flinke, og jeg er veldig stolt over å få lov til å jobbe med en slik gjeng. Det kunne aldri ha latt seg gjøre uten den sterke organisatoriske muskelen, som holdes sammen av et styre som er omstillingsparat og inspirerende som dialogpartner.
Hvordan kommer Festspillene 2020 til å se ut?
Med årets festspill ønsker vi å lage en manifestasjon av de beste norske utøverne som formidler internasjonal kunst. Vi ønsker å være inkluderende, også overfor kunstinstitusjoner og festivaler som hadde stengt ned eller avlyst årets utgave. Vi ønsker å gi artister og kulturarbeidere oppdrag, og slik bidra til å holde hjulene i gang i vår prøvede sektor. Men mest av alt ønsker vi å gi publikum musikken og arrangementene de hadde gledet seg til, og forhåpentligvis også åpne et vindu for noen som ikke tidligere har besøkt Festspillene.
Festspillene i Bergen har jobbet med langsiktige strategier for å gi kunstnerisk innhold lengre levetid på digitale plattformer. I år har vi tatt store sprang fremover, selv om programmet vi nå lanserer ikke sprenger grenser for hva man kan gjøre med teknologi. Det vi til gjengjeld med dårlig skjult stolthet presenterer, er et festspill med volum og kunstnerisk diversitet.
Festspilldirektør Anders Beyer. Foto: Hans Jørgen Brun/Festspillene i Bergen.
Med utgangspunkt i vårt opprinnelige program og rådende påbud og anbefalinger, har vi skapt et nytt Festspillene i Bergen 2020, sammen med en rekke gode samarbeidspartnere. Den klassiske kunstmusikken, og arenaer som Grieghallen, Håkonshallen og KODEs komponisthjem, hjemmene til Edvard Grieg og Ole Bull, er kjernen og rammen for de ulike programposter. Det blir strømminger av nye konserter og forestillinger, gjensyn med enkeltarrangement fra de to siste årene, og et uteprogram med lang festspillhistorie.
Hva tenker du om at det ikke ble noe ordinært Festspillene i Bergen? Hva betyr det for fremtiden til FiB?
Man kan være skuffet over at de planlagte festspillene ikke blir gjennomført. Det er flere års arbeid vi måtte se smuldre bort. Vi lever i en ny virkelighet, og det er grunn til å tro at verden aldri blir den samme som før COVID-19 snudde opp-ned på alt. Konsekvensene av at vi skal holde avstand til hverandre, og dermed unngå å samles i større forsamlinger, er vidtrekkende. Kulturområdet er langt fra det eneste som er påvirket av krisen og tiltakene for å begrense den, men det er kanskje det området hvor forskjellene på før og nå er aller størst.
Vi skal fortsatt bruke kunst og kultur som et redskap for å navigere i vår egen samtid, som det limet som binder oss sammen som samfunn, og som bidrar til at vi kan ta fornuftige, demokratiske beslutninger om rett og galt. Vi kommer til å ta erfaringene fra årets festspill med oss inn i de kommende års planlegging, og vår digitale tilstedeværelse er kommet for å bli, det er det nok ingen tvil om.
Hvorfor ventet dere så lenge med å avlyse FiB?
Uten at det skal bli for teknisk, så ventet de fleste festivaler på at myndighetene skulle sende et budskap om mulightene for å gjennomføre som planlagt. Vi ønsker jo å forholde oss til de til enhver tid gjeldende regler om smittevern og annet. I Danmark kom meldingen litt før Norge, men da den så kom i Norge, reagerte vi umiddelbart og med konsekvens. Resultatet ser du nå.
Hvorfor har dere valgt å tilby årets festspill gratis for publikum?
Det er riktig at vi har valgt å gjøre årets festspill i Bergen helt gratis. Her kunne vi gått andre veier, og fornuftige stemmer taler for at gratis- og donasjonsprinsippet for kulturtilbud på nett bør avskaffes med det samme. Festspillene i Bergen er enig i at de fleste digitale konserter og andre kulturarrangementer må være betalt, også av publikum. I vårt opprinnelige program hadde vi planer om å teste betalingsviljen på enkelte digitale arrangementer.
Beslutningen om å likevel gjøre alt gratis i år var til dels pragmatisk, og til dels strategisk. Heller enn å bruke tid på praktiske utfordringer og diskusjoner om betalingsløsninger, fokuserte vi på å skape et omfattende program som kan nå så mange som mulig. Ved å gjøre årets festspill gratis, blir det også enklere for andre å spre arrangementene. Vi er stolte over samarbeidet med NRK, som sender fem konserter pluss sending fra Dirigentforum, som er et inspirerende samarbeid med bl.a Talent Norge. Også vår hovedpartner Bergens Tidende kommer til å sende flere av konsertene, og det er vi svært glade for. Vi ønsker å bruke anledningen til å prøve å nå publikummere som ikke kjenner Festspillene fra før. Samtidig ønsker vi å dra lærdom av årets festival, nettopp for å ruste oss for fremtidens kulturliv, der vi vil fortsette å presentere kunst på høyeste nivå til så mange som mulig.
Hva tror du om fremtiden til det klassiske kulturfeltet når koronakrisen til slutt er over?
Det vil helt sikkert bestå, men jeg tror det er nødvendig at vi redefinerer hva «leirbålet» er, altså hvor vi samler oss og konsumerer kultur. Vi ser en uimotståelig kreativitet i miljøene, nye formater oppstår og innholdet tilpasses den nye virkelighet. Alt blir bra. På en ny måte.