—Det hele begynte med at jeg fikk i oppgave av Den Norske Opera å planlegge et program som skulle spilles der våren 1998. Programmet het «Norsk operafest» og det var i forbindelse med arbeidet med dette programmet at jeg innså at jeg egentlig ikke visste noe som helst om operaer fra tidligere tider i Norge.
—Dette inspirerte meg til å dykke ned i historien, og etter å ha oppdaget flere verk som virkelig imponerte meg tenkte jeg; Hvorfor er det ingen som har fortalt meg om disse verkene før? Hvorfor er det ingen som spiller de? Hvorfor er det ingen som forsker på de?
—Hva tror du er hovedgrunnen til at denne musikken er så lite brukt i dag?
—Jeg tror at mye av grunnen til at den norske operaarven er blitt forsømt er at vi aldri har hatt et skikkelig operahus. Det var på teatrenes nåde at det ble spilt opera, den hadde aldri et eget sted å hvor den kunne boltre seg og blomstre. Selv i dag, hvor vi har et operahus, savner jeg et eget hus hvor hovedfokuset er å ta vare på og utvikle den norske og internasjonale operaarven. Etter min mening spilles det alt for lite opera i dag!
Hansen mener også at det er for lite kunnskap om norsk opera i det norske klassiske musikkmiljøet generelt.
—Jeg må tilstå at jeg har en lei tendens til å utfordre mine kollegaer i det klassiske miljøet ved å spørre om det er noen som kan nevne tittelen på en norsk opera. Som regel er det ingen som har noe å komme med, noen nevner riktignok Anne Pedersdotter (Edvart Fliflet Bræins opera om heksebrenning fra 1971)
—Mange virker å være av den oppfatning at de norske operaene er for dårlige, og at de derfor ikke kan spilles. Til dette svarer jeg: Musikk er ikke musikk før det spilles! Jeg må selv tilstå at jeg har lest gamle partiturer og tenkt at «dette virker underlig, hvorfor skriver de sånn?» men når jeg hører det spilt faller brikkene ofte på plass, og jeg tenker at «selvsagt skal det være sånn!» Et godt eksempel på dette er Borgstrøms «Thora paa Rimhol», som, jeg var med på å spille inn i 2001
Den norske komponisten Hjalmar Borgstrøm (f. 1864) skrev operaen Thora paa Rimhol allerede i 1894, men den ble ikke fremført før i 2002. Operaen henter sin handling fra Snorres kongesagaer og historien om forholdet mellom Håkon Jarl og husfruen Thora på Rimol, og kampen mellom den hedenske jarlen og den kristne Olav Tryggvason som kulminerte med trellen Karks drap på Håkon Jarl i 995. Tonespråket er senromantisk tysk, sterkt påvirket av blant annet Wagner. Også samtidige komponister som Gerhard Schjelderup og Christian Sindig komponerte store operaer som kun ble framført i Tyskland.
Christian Sinding (1846-1941) var blant de norske komponistene som komponerte flere operaer, uten at de ble oppført i Norge
—Hva mener du at norske kulturmyndigheter og institusjoner kan gjøre for å løfte frem denne musikken?
—Jeg mener at institusjonene bør ta en større del av ansvaret for å ivareta denne kulturarven. Om man mottar årlig støtte over statsbudsjett bør det ligge ved en forpliktelse til å delta i norsk kulturtradisjon, nettopp ved å spille norsk musikk. Nytt som gammelt! Sørg i det minste for å spille det inn, slik at vi kan få vite hvordan det låter!
—Det deles ut store summer til operakunst i dette landet, men mitt inntrykk er at det ikke følger tydelige nok forpliktelser med når det kommer til ivaretakelse av den norske operaarven. Dette er kjernen av problemet, etter min mening. Uten kulturpolitiske krav blir både operahus og operakunst til statlig utvendighet, til pynt, så å si!
Boye-Hansen er en av initiativtagerne til Foreningen Norges musikkdramatiske arv som jobber med å samle dokumentasjon, ressurser og noter til alle musikkdramatiske verk komponert i Norge mellom 1750 og 1940. Planen er at dette etter hvert skal fullføres helt fram til våre dager og gjøres tilgjengelig for offentligheten på en egen nettside.
—Det viktigste for oss er å gjøre manuskriptene om til spillbare noter, slik at de kan bli til musikk. Som det er nå, er manuskriptene tause, og ingen vet helt hva som skjuler seg der.
—I påvente av dette, hvor kan den interesserte leser allerede nå begynne å utforske norsk opera?
—Da vil jeg anbefale å lytte til de få innspillingene av norsk opera som finnes i dag. Først og fremst «Der heilige Berg», av Christian Sinding, «Thora paa Rimol» og «Der Fischer» av Hjalmar Bogstrøm. I tillegg kan jeg anbefale utgivelsen «Norwegian Opera Ouvertures» med Den norske opera og balletts orkester fra 2021, her kan man i det minste få en følelse av hvordan de ulike verkene låter. Så må man jo selvsagt ha i bakhodet at etter en hver ouverture, så ligger det jo et par timer til med musikk, som håper vi vil få muligheten til å høre mer av i fremtiden!
Terje Boye-Hansen vil holde et foredrag om dette temaet under årets arena:klassisk i Oslo 2.-4. mai.