Large_foto_mitch_huang_crop

Foto: Mitch Huang

Klassiske utfordringer

22. oktober 2013 Skrevet av Linn Carin Dirdal

Hva vil det si å være arrangør av klassisk musikk i det frie feltet? Høy konkurranse, samt mangel på publikum og penger, er blant arrangørenes felles utfordringer.

Arrangørorganisasjonen Klassisk arbeider for å styrke det frie feltet. For 2012–14 har de fått støtte fra Kulturrådet til å styrke arrangørleddet, få flere interessert i klassisk musikk og legge til rette for tettere samarbeid.

Men hva menes når de snakker om det frie feltet?

– De frie arrangørene er helårsarrangører og festivaler utenfor de statsfinansierte institusjonene som driver med klassisk musikk – symfoniorkestrene og opera, forklarer daglig leder Åsne Kvamme.

Særegne utfordringer

Ifølge Kvamme står dette feltet ovenfor flere dagsaktuelle utfordringer, som konkurranse, slitasje på helårsarrangører, mangel på frivillige, lokaler, booking og rekruttering av nytt publikum.

- Først og fremst må vi få si at det skjer veldig mye flott og spennende innen klassiske konserter i Norge. Men, som en samlende organisasjon for konsertarrangører, er det viktig for Klassisk å se utfordringene som deles av mange, og være en pådriver for å bedre forholdene.

– Det er en enorm konkurranse av tilbud, og det er klart lettere å være festival enn helårsarrangør. Et tegn på dette er at nye medlemmer i stor grad er festivaler. Vi ser også at noen av våre tidligere helårsarrangører går over til festivalformen, sier hun.

Rekruttering av frivillige er en neste utfordring, og blant problemstillinger som fremtoner seg annerledes for klassiske konsertarrangører sammenlignet med andre sjangere.

– Alle arrangører er ute etter frivillige, både "profesjonelt drevne" og frivillig drevne. "Festivalfrivillighet" er blitt et begrep – folk kan gjerne investere en helg, men helst ikke årelang innsats. Men der det er blitt kult å være frivillig for rockefestivaler, er det ikke fullt så kult å være med på kammermusikkuken, forteller Kvamme.

Utfordringer rundt lokaler er et annet aspekt som skiller seg særlig ut.

– Klassisk musikk, som i hovedsak er akustisk, er i større grad enn forsterket musikk prisgitt rommet det spilles i og dets akustiske forutsetninger. Det spretter opp kulturhus i hver bygd, men disse yter sjelden akustisk musikk rettferdighet. Dette byr på problemer noen steder.

Avviklingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet i 2012 har også bidratt til å fjerne en viktig presentasjonsplattform.

– Det er vanskelig å booke på bakgrunn av tilsendte brosjyrer og filer. Klassisk savner et by:Larm hvor musikerne får vise seg. For mange av arrangørene var Rikskonsertene nettopp dette, et visningsvindu og en garantist for gjennomarbeidede produksjoner, sier Kvamme.

– Vanskelig å nå ut til folk

Konsertarrangørene kjenner seg igjen i problemstillingene Kvamme presenterer.

– Den største utfordringen vi har er å nå frem til folk, forteller Juliet Jopling.

Bratsjisten er initiativtaker og en av tre kunstneriske ledere for Oslo Quartet Series (OQS), som arrangerte sin første konsert 24. april 2012.

– I Oslo Quartet Series tilbyr vi konserter i verdensklasse med internasjonale strykekvartetter på toppen av karrieren. Det vil si at vi presenterer en prestisjetung serie på linje med Den Norske Opera og Ballett, Oslo-Filharmonien og Oslo konserthus, men vi har langt ifra deres muligheter til å markedsføre oss, sier Jopling.

Selv om innholdet er det viktigste, er det innpakningen og presentasjonen av dette som er mest avgjørende for å nå nytt publikum, hevder hun.

– Og det krever penger. Markedsføringstiltak som enten er gratis eller billige bruker vi hyppig. Men det er mange andre aktører, så det er krevende å få oppmerksomhet, sier Jopling.

Klassisk musikk ”fremmed for mange”

Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest (LINK) ble opprettet i 2004. Festivalen startet som en sommerfestival, men har siden 2010 også arrangert vinterutgaver. Marianne Beate Kielland, sanger og konstituert daglig leder for LINK, opplever at mange synes terskelen til klassisk musikk er høy.

– "Folk flest" er ikke oppdratt i klassisk musikk lenger. Derfor blir det fremmed for mange å oppsøke klassiske konserter, med mindre Andsnes eller Tellefsen er på plakaten, sier Kielland.

– Man må forvente lavere publikumstilslutning enn det man egentlig skulle kunne forvente ut fra nivået konsertarrangørene presenterer. Det er en utfordring at folk er så opptatt av kjendiseri, og at de ikke stoler på arrangørenes kvalitetssikring når de presenterer sine programmer.

Geografiske ulikheter

Lang reisetid for artistene og høye reisekostnader er en utfordring for LINK, ifølge Kielland. Lav befolkningstetthet gir også lavere publikumsgrunnlag.

– Man tenker for sjelden på at når det kommer 20 på klassisk konsert i nord, er det statistisk sett mye bedre enn om det kommer 100 på konsert i Oslo, forteller Kielland.

Hun understreker at selv om det kan være lettere å synes i et samfunn hvor det er færre aktører og mindre tilbud, er det likevel utfordrende å nå frem.

Publikum ”nøler i sesongen”

I hovedstaden er konkurransen om å bli lagt merke til hard, ifølge Jopling.

– Det er absolutt fare for å drukne i mylderet av glimrende konserttilbud. Men det er en utfordring vi må ta for å leve i en kulturrik by, sier hun.

Kvartettserien er et helårsarrangement, og Jopling opplever at det må jobbes ekstra for å trekke publikum i sesongen.

– I Norge er det lite tradisjon for kammermusikkonserter innenfor sesongen. Folk strømmer til under festivaler og nøler resten av året, men det er jo de samme konsertene! Personlig har jeg opplevd at vi har knekt koden når vi har fått folk til å komme på en strykekvartettkonsert for første gang, om det nå skjer gjennom pop-up konserter, gratiskonserter og overraskelseskonserter. Når de først har opplevd at de kan få store musikalske opplevelser på en så intim måte er de klare for mer, forteller hun.

Samarbeid viktig

OQS er et samarbeid mellom Engegårdkvartetten, Oslo Strykekvartett og Vertavokvartetten, og serien er i dialog med Det Norske Kammerorkester for å unngå konsertkollisjoner. Serien utveksler også konserter gjennom et fast samarbeid med Bodø Kulturhus.

Samarbeid er viktig for å skape bedre forutsetninger for arrangører, ifølge Arnfinn Bjerkestrand, nestleder i Kulturrådet og leder av Musikkutvalget for arrangørstøtte.

Bjerkestrand påpeker at konkurransen om midlene er høyere enn noen gang, med en søknadsøkning på 30% i fjor. Når støttemidler skal fordeles er det vanskelig å prioritere mellom mange like arrangører. Derfor er det viktig at arrangørene samarbeider, mener han.

– For eksempel ville jeg sett på muligheten for samarbeid mellom festivaler og helårsarrangører, sier Bjerkestrand.

Økt bevilgning

Ved første tildeling av arrangørstøtte for 2013 ble Klassisks arrangører bevilget til sammen 1 070 000 kr. Det er oppmot en tredobling sammenlignet med første tildelingsrunde i 2012.

Ifølge Kvamme skyldes noe av økningen at arrangørstøtten er nokså ny for klassisk musikk.

– Kulturrådet fikk en forsøksordning i 2011, og arrangørstøtten var sjangerfri for første gang i 2012. Vi har brukt mye tid på å veilede i søking, og håper at dette medvirker til at medlemmene våre får økte støttebeløp. Det at arrangørstøtten og musikerstøtten nå er sjangerfri, gir helt andre forutsetninger for arrangørene enn før, sier Kvamme.

Ifølge Bjerkestrand er Kulturrådets økonomiske støtte til Klassisk og deres medlemmer først og fremst for å bidra til å samle kompetanse.

– Å arrangere har med kompetanse å gjøre, og Klassisk samler og deler denne kompetansen. For å utvikle sjangeren er det viktig at man deler kunnskapen, sier Bjerkestrand.

Han poengterer viktigheten av arenautvikling og et godt kunstnerisk program, og understreker at høy kunstnerisk risiko også kommer med en høy økonomisk risiko.

– Det er mange sjangere som sliter med de samme problemene, sier Bjerkestrand, og spør:

– Hvis du har behov for å arrangere konserter for å få frem en musikkopplevelse, du være arrangør? Eller kan du finne en annen arrangør? Har man en kunstnerisk idé bør man prøve å slå seg sammen.

Vil skape et sterkt miljø

Å skape et tettere samarbeid mellom de frie arrangørene er et av målene til Klassisk.

– Akkurat nå ser vi at det å gå sammen er en start på å kunne legge bedre til rette for konsertarrangører innenfor det klassiske frie feltet. Samlet kan arrangørene få en sterkere stemme utad og en større dialog seg imellom, for å skape utvikling, egenart og styrke, sier Kvamme.

– Det er på mange måter et paradoks at klassisk musikk, som kan sies å være av de eldste konsertformene, er den siste sjangeren til å få sin egen sjangerorganisasjon. Andre sjangere har bygget sine organisasjoner i tiårene før oss, og vi ser at det gagner arrangørene: Faglige forum, politisk påvirkning, støtteordninger og opplevelsen av å være et sterkt miljø. Det er mange sterke klassiske arrangører, med stor synlighet og tyngde, men det har vært liten tradisjon for samarbeid mellom arrangørene.

– Strukturene må styrkes

Ingrid Røynesdal tiltrådte tidligere i år stillingen som direktør for Oslo-Filharmonien. Statsviteren og pianisten var også medlem av Kulturutredningen 2014. Hun forteller at Enger-utvalget ikke spesifikt diskuterte den klassiske musikkens frie konsertarrangører, men mener at disse spiller en viktig rolle, og at det bør legges politisk til rette for å styrke opprettholdelsen og spredningen av den klassiske musikken i Norge.

– Det er utvilsomt viktig for utbredelsen av det klassiske feltet at vi har dyktige og vitale spillesteder rundt om i landet, og det burde definitivt legges politisk til rette for å få dette til, sier Røynesdal.

– Erfaring har vist at disse stedene får svært mye ut av små midler. Utfordringene de har er selvfølgelig også at mange av dem drives for små midler, mange av ildsjeler – og at dette gir krevende strukturer å bære over tid.

Kunstnerisk leder for OQS opplever at det finnes mange ildsjeler som jobber på ideell basis for å presentere klassisk kammermusikk, men at det trengs hjelp til kompetanse, samt større forutsigbarhet.

– Det er flott om arrangørene i det frie feltet får så klar informasjon som mulig om støtteordninger, markedsføringstiltak, og faglig hjelp med å sette sammen et fristende sesongprogram, sier Jopling.

– Oslo Quartet Series krever mange tusen timers frivillig arbeid. Vårt styre og kunstneriske råd er med fordi de tror på serien, fordi det er gøy å se den vokse, og på grunn av de konsertopplevelsene de gir og får. Men innsats av tid er betydelig, og det er nok en stor utfordring i fremtiden, legger Jopling til.

Kielland påpeker også viktigheten av et godt støtteapparat.

– Man må innse at hvis man skal opprettholde aktivitet på denne fronten – tilby klassiske kvalitetskonserter, selv om ikke utøverne er kjendiser – må det være et støtteapparat i bunn.

– Klassiske konserter bærer ikke seg selv. Noen vil da si at da skal man ikke ha denne typen musikk heller, men det er helt klart at hvis man kutter hele det klassiske musikkfeltet fordummer man dessverre hele musikkbransjen, avslutter Kielland.