Large_hardanger_fjord_ny

Hardanger Musikkfest - Et program blir til

20. mai 2014 Skrevet av Alf Magnus Reistad, daglig leder i Hardanger Musikkfest

- Det morsomme med å jobbe med et overordnet tema er at det åpner assosiasjoner i så mange retninger. Det gir en mulighet til å undersøke mange aspekter ved noe, og finne sammenhenger man kanskje ikke var bevisst fra før, skriver daglig leder i Hardanger Musikkfest Alf Magnus Reistad. Klassisk har bedt ham skrive om det å programmere en festival.

Hardanger Musikkfest ble startet av Stig Nilsson i 1996. Den daværende konsertmester i Oslo Filharmoniske orkester hadde noen år vært på jakt etter et sted hvor han kunne invitere venner og kolleger til felles musisering, og lage en festival basert på positive relasjoner og god musikk.

Stedet fant han i Hardanger, nærmere bestemt Hotell Ullensvang i Lofthus, som siden har vært festivalens senter.

Da Stig Nilsson valgte å tre tilbake som kunstnerisk leder i 2012, ble Anders Kjellberg Nilsson og Wolfgang Plagge engasjert som kunstneriske ledere. Therese Birkelund Ulvo ble engasjert i programrådet som konsertsjef, og undertegnede kom tilbake som daglig leder for festivalen.

Det første vi sammen gjorde var å lage en plan for hva vi ønsket festivalen skulle være fremover, og konkret for årene 2013-15.

Vi ville justere programprofilen, styrke lokal forankring og styrke organisasjonen.

Siden dette skal handle om hvordan vi arbeider med program, skal jeg fokusere på det første.

Edvard Grieg tilbrakte mye tid på Lofthus fra 1877, og komponerte blant annet Holberg suiten her inne. Den arven, og Hardangers egen rike og fantastiske kultur er en naturlig del av Hardanger Musikkfest, men vi ønsker også å utvikle historien.

Programmere flere moderne klassikere, med forgreninger bakover i historien, ta utgangspunkt i vår egen tid. Forsøke å bygge festivalen opp rundt ett eller to temaer.

Det morsomme med å jobbe med et overordnet tema er at det åpner assosiasjoner i så mange retninger. Det gir mulighet til å undersøke mange aspekter ved noe, og finne sammenhenger man kanskje ikke var bevisst fra før.

Vi vil også forvalte fremtiden, gjennom å ta ansvar for vår samtid, og våre samtidige komponister, så vi har en ambisjon om 2-3 nye bestillingsverk hvert år. For 2014 kommer vi til å høre Den danske strygekvartet spille Gisle Kverndokks første strykekvartett: La Nouvelle Athènes.

Den urfremføres torsdag 5. juni kl. 18.

Per Arne Glorvigen på bandoneon, Gjermund Larsen på fele og Christian Ihle Hadland på klaver vil lørdag 7. juni kl. 18 urfremføre et annet bestillingsverk, fra komponisten Klaus Sandvik.

I tillegg vil Therese Birkelund Ulvos arbeid med kulturskoleelever i Odda, ende ut i nyskreven musikk i vår store satsing Gje meg ein G, en feiring av grunnlovsjubileet 7. juni.

Prosjektet Stjernedryss, som vi startet opp i 2013 er et samarbeid med kulturskolene i distriktet der festivalen tilbyr elevene musikk-kurs og elevmedvirkning i festivalen.

Fire kurshelger, der en eller flere av de sentrale komponister/musikerne ved festivalen fungerer som instruktør og leder komposisjonsaktiviteter med bakgrunn i neste festivals musikalske tema.

Elevene forbereder egne komposisjoner som gjennomgås med instruktøren, og det beste av det som skapes i disse kurshelgene skal være med på kommende festival.

En annen ting vi bestemte var å vektlegge at de medvirkende artistene skulle delta i hele festivalperioden.

Programmet skulle tydelig fokusere på klassisk kammermusikk, lokal, nasjonal og internasjonal folkemusikk.

Tema for festivalen i 2013 var Wien 1900. Det er både en svært viktig musikkhovedstad, og 1900 er et interessant skille i musikkhistorien, da den andre Wienerskole etablerte de nye idéer som skulle utfordre den tonale klassiske musikken.

Vi har for årets musikkfest søkt etter tema på samme vis som i fjor, sett etter et geografisk sted med musikk som er spennende og god, og gjerne knyttet til en konkret tidsepoke.

Vi hadde først bestemt oss for Paris 1950, men etter evaluering av festivalen i fjor besluttet vi at vi skulle lete etter koblinger lokalt, og nasjonalt, til ønsket om å spille fransk musikk.

Vi endte ut med to temaer: Den franske lilje og den norske grunnlov.

Den franske lilje - fleur-de-lis - er et symbol vi møter i tallrike sammenhenger. Den er egentlig slett ingen lilje, men en gul iris. Dens historie går tilbake til den franske kongen Klodvig I (466 – 511) og hans seier over Vestgoterne i år 507. Klodvig døde i Paris, og våpenskjoldet hans ble deretter selve symbolet for det franske monarkiet. Det stiliserte blomstersymbolet ble snart omtalt som en lilje og forbundet med den kristne tydningen av liljeblomsten : tegnet på renhet, uskyld, Jesu mor Maria og trefoldigheten. I denne betydningen kom den også til å spille en viktig rolle som symbol for hele den fransk-nasjonale bevegelsen rundt Jeanne d’Arc.

I norsk middelalder finner vi også liljen rikt representert, blant annet i kronen en skulptur av kong Eirik Magnusson bærer på hodet i Stavanger domkirke. Ullensvang herads kommunevåpen fra 1979 består av en bjelke fulgt av tre liljer. Dette motivet er fra våpenet på gravsteinen til lagmannen Sigurd Brynjulvsson fra ca. 1303.

Men det hersker ingen tvil om at den med alle sine varianter og avskygninger først og fremst peker mot Frankrike og Paris. Ettersom tema for Hardanger Musikkfest 2014 er nettopp Paris, kunne intet symbol bundet sammen regionene rundt Paris og Ullensvang bedre enn nettopp Den franske lilje.

 Vi feirer vår grunnlovs 200 år på tallrike vis gjennom hele 2014. Grunnloven ble til etter påvirkning fra en rekke ulike inspirasjonskilder i tiden, og var en av de mest radikale konstitusjoner Europa hadde sett.

Den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 ble et vendepunkt for så vel menneskesyn som politisk tenkning i store deler av den vestlige verden i 1700-tallets siste del, og ble også en av de viktigste enkeltfaktorer for frembruddet av Den franske revolusjon i 1789. Med stormingen av Bastillen begynte en irreversibel prosess som skulle feie over store deler av Europa gjennom hele 1800-tallet, utløse nye revolusjoner, kriger og frihetskamper, og fremfor alt: etablere et nytt syn på likeverd og demokrati.

Her hjemme er det typisk nok et slående sammenfall i tid mellom undertegningen av Grunnloven i 1814 og åndshøvdingen Ole Bulls fødsel i 1810. Ole Bulles generasjon er grunnlovsgenerasjonen – hans tid er den nasjonale oppvåkningens tid. Hans generasjon gir etter hvert liv til en ny generasjon som kan vokse opp omgitt av det nye tankegodset – i denne nye generasjonen fødes Ibsen (1828), Bjørnson (1832) og Grieg (1843), alle kunstnere som skal komme til å sette Norge på verdenskartet.

Det er en glede for Hardanger Musikkfest at Edvard Hoem, en av Norges fremste forfattere og spesialister på epoken, vil lede oss inn i grunnlovstidens historiske og kulturdannende tankeverden i de to forestillingene vi vil ha i Skrivarstova. Skrivarstova i Lofthus var hjemsted for Sorenskriver Arnoldus von Westen Sylow Koren. Han deltok på Eidsvoll I 1814

Årets største satsing er knyttet til Grunnloven. Det er forestillingen Gje meg ein G, i Cyanamiden i Odda.

Kunstnerduoen Sthork/Ulvo har fått æren av å samle mange ulike stemmer fra Odda og omegn, for å markere og utforske ulike aspekter ved Grunnloven. Publikum vil få møte storkor, kortreiste komposisjoner, kunstinstallasjoner, nyskrevet tekst, og utøvere fra festivalen - i en spektakulær, overraskende og opplysende feiring.

I denne forestillingen deltar i tillegg til de allerede omtalte kulturskoleelevene fra Odda, det vi har klart å oppdrive av lokale kor, korps, skoleelever, sammen med festivalens utøvere, skuespillere, med nyskreven tekst av Kristian Heggernes.

I tillegg har vi også Gi meg et tre, et samarbeidsprosjekt mellom Tyssedal Barneskole, Hjeltnesplanteskule, Odda kommune, sivilarkitekt Inga Lindstrøm og Hardanger Musikkfest.

Se for deg et tre. Hvilke historier bærer det med seg? Hvor gammelt er det? Hva betyr det for stedet det vokser? Hvordan så det ut her da det var ungt? Hvor lenge vil det fortsette å vokse her? Hvordan vil her da se ut?

Denne typen spørsmål er utgangspunktet for prosjektet «Gi meg et tre», hvor 5. klasse ved Tyssedal barneskole har arbeidet med temaene 1814, 2014 og 2214 med treet som bæreren av det historiske perspektivet.

Elevene har tatt utgangspunkt i nærmiljøet sitt. De har valgt seg ut spesifikke steder som de har undersøkt. Er det godt å være der? Hvorfor? Står det trær der? Trær som kan hende er veldig gamle – kanskje 200 år? Hvordan var det i bygden da treet var ungt? Hva var viktig for menneskene da?

Og videre: Mangler det kanskje et tre her? Hvilket tre hadde det i så fall vært fint å plante her? Hva vil dette treet kunne gjøre med stedet? Hvordan vil stedet da se ut om to hundre år?

Gjennom «Gi meg et tre» ser vi Tyssedal i fortid, nåtid og framtid via femteklassingenes øyne. De har funnet fram til plasser de vil ta vare på, eller steder de ønsker å forvandle til det bedre. Disse visjonene har de visualisert i tegninger og ord, og til slutt vil de få utløp gjennom ti trær. Ett tre for hver elev.

Ti trær som vil plantes i Tyssedal sommeren 2014, og som kanskje vil stå der i 2214.

5. klasse ved Tyssedal skole vil være tilstede på «Gi meg en G» 7. juni. Prosjektet «Gi meg et tre» vil bli formidlet i en utstilling på Litteraturhuset i Odda.

Vi engasjerte musikere som vi visste likte den franske musikken, eller representerte deler av den franske musikkulturen på en fremragende måte.

Hot Club de Norvège, med gitarist Jon Larsen i spissen representerer den franske sigøynertradisjonen.

Sangerinnen Silje Aker Johnsen tar for seg den franske sangtradisjon fra den franske café, cabaret og konsertsal. Edith Piaf, Erik Satie og Claude Debussy.

Bergen Filharmoniske orkester tar med seg et stykke av Berlioz, Christian Ihle Hadland spiller Ravel, Messiaen og Charpentier. Klarinettist Bjørn Nyman spiller Poulenc og samlet blir det et godt utvalg franske komponister på programmet under årets musikkfest i Hardanger.

Vi som arbeider med festivalen er allerede fornøyd med det vi har forberedt, men musikkfesten har først sin verdi når den møter sitt publikum, og det skjer i pinsehelgen 5.-9. juni.