Large_operaenbeskj_rt

Den Norske Opera. Foto: Erik Berg

Begrenset spillerom for akustisk musikk

11. desember 2013 Skrevet av Linn Carin Dirdal

Fremføring av akustisk musikk krever lokaler med god akustikk. Det byr på utfordringer for flere arrangører i landet.

Det finnes lokaler som er godt tilrettelagt for klassisk- og annen akustisk musikk i Norge. Den Norske Opera og det nye konserthuset i Stavanger er blant de ypperste på akustikkfronten i landet, men for de aller fleste arrangører er hverdagen en annen.

– Et luksusproblem

– Når man snakker om hvilke lokaler som er egnet akustisk, høres det ut som et luksusproblem. I virkeligheten er det en utfordring å finne lokaler i det hele tatt, sier Petter Andersen.

Andersen etablerte Levende klassisk i 2004, og har siden jobbet for å tilby innbyggerne i Tønsberg klassiske konserter av høy kvalitet året rundt. Han forteller at han sjelden har råd til å tenke på akustikk når han arrangerer konserter, men at forventet publikumsantall avgjør hvilket lokale som tas i bruk. I Tønsberg er fire lokaler aktuelle, bare et av dem har godt egnet akustikk.

– Dersom vi forventer mindre enn 100 mennesker, har vi konsert på det minste stedet, som har god akustikk. Forventer vi rundt 200 mennesker, må vi ha konserten på en av de mellomstore scenene hvor akustikken er mellomgod. Enda verre er det når vi en sjelden gang forventer et publikum på 3-500 mennesker. Da har vi ingen andre muligheter enn det store kulturhuset i Tønsberg, som har den dårligste akustikken for klassisk musikk.
 

De fleste nye kulturhus ”uegnet”


De siste 10 årene er det bygget omkring 33 nye kulturhus i Norge. Andersen kjenner seg igjen i Arve Tellefsens utsagn til NRK Kulturnytt tidligere i år http://www.musikk.no/akershus/nyhetsarkiv/arve-telle/,  hvor fiolinisten beskrev akustikken i de nye husene som ”ubrukbar” for klassisk musikk.

Også Jon G. Olsen, daglig leder i Akershus musikkråd, er enig i at de fleste nye kulturhussalene er uegnet for lydsvak akustisk musikk.

– Dette er en av de største utfordringene med byggingen av kulturhus, de er nesten uten unntak laget for forsterket musikk og krever utstrakt bruk av høyttaleranlegg. Akustisk musikk skal jo være nettopp akustisk.
 

– Brukerne må med i planleggingen

Ansvaret for å skape endring ligger i hovedsak hos arrangørene og kommunene, mener Olsen.

Han får støtte av kulturminister Thorhild Widvey, som mener at det å utvikle gode lokaler for akustisk musikk er et lokalt ansvar.

– Det er der man finner oversikt over behov, brukere og tilgjengelige lokaler samt muligheter for forbedringer, sier Widvey.

– Staten bidrar gjennom spillemidler til kulturbygg i en desentralisert ordning som forvaltes av fylkeskommunene. Her behandles søknader som fremmes lokalt, blant annet tilskudd til akustiske tiltak. 

Kulturministeren poengterer at det er viktig med gode kravspesifikasjoner, samt at kommende brukere blir innlemmet i planleggingen av nye bygg.

– Vi er kjent med at det er reist kritikk mot at mange saler i nye kulturhus ikke er godt nok tilrettelagt for akustisk musikk, men slike utfordringer må løses mellom brukere og byggherre, sier Widvey.

Tett dialog med ”gode resultater”

Gunnar Bakke (FrP), byråd for kultur, næring, idrett og kirke i Bergen kommune, er opptatt av at alle aktører blir ivaretatt og hørt når nye kulturhus skal reises.

– Det er mange behov som skal fylles og lokalene skal tilpasses en rekke ulike aktiviteter. Vi vet at enkelte er kritiske til forholdene, men vi opplever at våre kulturhus er fylt med aktivitet.

Ifølge Bakke er det kommunens ansvar å samarbeide med miljø og utøvere av akustisk musikk for å komme frem til langsiktige løsninger som gir gode rammer for konsertvirksomhet.

– Bergen kommune har i lang tid hatt en god dialog med byens ulike kunstmiljøer, og vi ser at det gir gode resultater, sier Bakke.

– I Bergen har vi mange ulike typer lokaler som benyttes til klassisk musikk. Tilbakemeldingene fra miljøet er at det er mange gode alternativer og stor samarbeidsvilje fra huseiere og samarbeidspartnere i forbindelse med leie og avvikling av konserter.

En prioriteringssak

I Tønsberg er noe av utfordringen at de offentlige lokalene er begrenset, i følge Andersen. Kun et av de fire lokalene Levende klassisk benytter seg av er eid av kommunen, og til forskjell fra de fleste andre norske byer er Oseberg kulthurhus i Tønsberg privateid. Andersen tror likevel at Tønsberg er et typisk eksempel på en norsk småby når det kommer til avveiinger som arrangører av akustisk musikk må ta.

– Akustikk er bare en av flere viktige faktorer. Det skal være mange grunner til å gå på våre konserter. Musikken, musikerne, akustikken, stemningen, omgivelsene, serveringen, kostymene – en rekke slike ting bidrar forhåpentligvis til å trekke folk opp av TV-stolen og ut i konsertsalen, sier Andersen.

– Det er klart at den akustiske musikken lider under å bli fremført i lokaler med dårlig akustikk, men når man ikke har noe valg så må man prøve å ta det igjen på andre måter.
 

– Akustikk betyr alt

For fiolinist Ragnhild Hemsing er akustikken det største spenningsmomentet i møte med nye konsertlokaler.

– For meg som fiolinist betyr det alt å spille i et rom med god akustikk. Enkelte saler ”sluker” lyden og det er tungt å spille, men når selve rommet gir tilbake er det fantastisk moro. Da opplever jeg en spesiell flyt, som også påvirker kommunikasjonen med publikum, fra bakerste til fremste benk, sier Hemsing.

Hun mener det er viktig å prioritere akustikk når saler bygges og pusses opp.

– Det er jo lyden folk vil oppleve, og god akustikk inspirerer ikke minst utøveren. Universitetets aula i Oslo er et eksempel på et rom hvor det er fantastisk å spille.

Ifølge Hemsing skal det ikke nødvendigvis store endringer til for å forbedre klangen i et rom.

– I mindre lokaler er kanskje ikke alle arrangører klar over at en kan få gjort akustiske målinger. Ved små justeringer kan en legge til rette for bedre lyd, og dette kan være en god investering.

– Et generelt problem

Ifølge Olsen i Akershus musikkråd er hovedutfordringene for fremførelsen av akustisk musikk å finne tilstrekkelig store rom, med passe lang etterklangstid og lav bakgrunnsstøy.

– Mange steder er alle tre faktorene mangelfulle. Ofte er minst to utilfredsstillende og noen ganger er to av tre faktorer bra. Sjelden er alle faktorene på plass.

Olsen understreker at akustiske utfordringer ikke er begrenset til kulturhus, men snarere er et generelt problem som også gjelder blant annet samfunnshus og skoleaulaer.

Han får støtte fra musiker og akustiker Svein Folkvord:

– De fleste kommunene i landet har ikke kulturhus. I disse små kommunene kommer brukergruppene ofte altfor sent inn i planleggingen når man for eksempel skal bygge en skole – noe som kanskje skjer hvert førtiende eller femtiende år.
 

Ny Norsk Standard for akustikk

Folkvord har ledet fagkomiteen i Standard Norge. I samarbeid med blant andre Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund har de utarbeidet en ny Norsk Standard for akustikk i musikklokaler. Forslaget, som har fått tittelen "prNS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse", var på høring frem til 20. november 2013.

– Bruker man denne standarden så kan man få inn en forpliktende setning i kontrakten mellom utbygger og entreprenør. Kommer det tidlig nok inn i planleggingen vil ikke arbeidet med tilrettelagt akustikk koste så mye ekstra, forteller akustikeren.

Forslaget er forventet godkjent våren 2014, men ifølge Folkvord er det kommuner som allerede har lagt ved standarden til bestilling av nye lokaler. Det er også mulig å bruke kravspesifikasjonene på lokaler som allerede er i bruk. Et eksempel er Alna bydel, hvor Nordre Aker Musikk- og Kulturutvalg (NAMK) i samarbeid med Oslo musikkråd kartla lokaler, bruk og potensielle forbedringstiltak basert på målinger av blant annet klang og volum.

– På den måten finner man kanskje lokaler man ikke tidligere har tenkt på som spesielt godt egnet. I de aller fleste kommuner er kommunen selv den definitivt største bygningsmasseeieren. Ser man helhetlig på dette, tror jeg man kan oppnå mye med enkle midler. 

Olsen understreker at det er mye god kunnskap og erfaring samlet i den nye standarden.

– Det er viktig at den blir brukt og at de som jobber med musikk kjenner til den. Ikke minst er det viktig for konsertarrangører å bli bevisst hvilke konserter de kan arrangere i hvilke rom, sier Olsen.

– Interessant innspill

Kulturministeren synes forslaget om en ny Norsk Standard for akustikk er et bra initiativ.

– Det er positivt at det blir større oppmerksomhet rundt behovet for økt kunnskap om akustiske krav for ulike musikksjangere, sier Widvey. 

Også Bakke stiller seg positiv til et kartleggingsprosjekt på linje med samarbeidet mellom NAMK og Oslo musikkråd.

– Per dags dato finnes det ikke planer om en slik kartlegging i Bergen, men dette er et interessant innspill, som vi vil ta med i fremtidige vurderinger. 

– Det trengs en bevisstgjøring

Ifølge Olsen er det å finne egnede lokaler til klassisk musikk et nasjonalt problem, samtidig som utfordringene er størst i de mindre kommunene hvor det er færre valgmuligheter.

– Hva bør gjøres for å endre situasjonen?

– I første omgang trengs en bevisstgjøring om hva som er god akustikk for klassisk musikk. I neste omgang er det behov for å kartlegge situasjonen, og deretter velge ut hvilke lokaler som prioriteres for å gjøre akustiske tiltak. I siste omgang iverksetter man tiltakene, avslutter Olsen.