Å bygge et miljø

17. juni 2014 Skrevet av Åsne Kvamme, daglig leder i Klassisk

- Vi ønsker å ta et ansvar for å bygge konstruktive miljø også utenfor institusjonene, skriver daglig leder i Klassisk Åsne Kvamme. Klassisk musikk er så mye mer enn opera og symfonier!

20.-21.juni avvikles det aller første landsmøtet i Klassisk. For to år siden vedtok Musikkens Venners Landsforbund store endringer, og la grunnlaget for en ny vekst og nye oppgaver til arrangørorganisasjonen.

Det var i 2011 Klassisk så behovet for en sterk organisasjon som kunne snakke det frie feltet innen klassisk musikk sin sak. Institusjonene hadde sterke talsmenn, mens festivaler og helårsarrangører ikke hadde noen samarbeidsplattform på nasjonalt plan.

De tre årene som har gått etter dette, har vært en spennende tid, der vi har utviklet mandat, profil og kontaktnett for en ny organisasjon.  Vi har diskutert mye, og det har vært lange tankeprosesser. 

Klassisk har vokst ut av Musikkens Venners Landsforbund, som representerte mange flotte konserter lokalt. Landsorganisasjonen derimot, hadde opplevd medlemsnedgang og resignasjon i over 30 år. Det har måttet en stor endring til, også i selvbilde og tanker om hva organisasjonen skal gjøre og tilby, og denne endringsprosessen er på langt nær fullført. Vi bygger organisasjonen forsiktig, med formål å lage en stabil og varig struktur.

Det som er sikkert: Skal vi få til noe, trenger vi så mange som mulig til å være med å tenke- ikke bare lokalt, men regionalt og nasjonalt. Klassisk vil ta et ansvar, ikke bare på vegne av arrangørene, men på vegne av hele «næringskjeden» innen musikken: Musikk-musiker-managements-arrangør-publikum.

Det som har gitt oss mulighet for endring og oppbygging, er støtten fra Norsk Kulturråd til endringsprosjektet.  Prosjekt Klassisk, som nå er i sitt siste år, har i stor grad vært en intern omforming og bygging av organisasjonen. Noen tiltak har vært igangsatt, og prøvd ut, vi vil her særlig nevne Ung Arrangør, der 12 ungdommer fikk opplæring i konsertarrangering, under ledelse av mentorer fra tre arrangører.  Arrangørutveksling er et annet tiltak som vi mener det er viktig at Klassisk har innført. Der vi støtter at arrangører møtes og deltar i hverandres arrangement, og dette går rett til kjernen av det vi ser som den viktigste oppgaven for Klassisk i årene som kommer: Å bygge et miljø.

Mens andre sjangre: Jazz, rock og folkemusikk de siste 20 årene har bygget sterke miljøer, har frittstående arrangører av klassisk musikk blitt forbigått.  Eller, for å være mer selvransakende, vi har ikke krevet vår plass i det kulturelle landskapet. Det frie, klassiske feltet har ofte havnet i skyggen av institusjonene: Orkestre og opera. Så også i Kulturutredningen 2014, der nevnes klassisk musikk som synonymt med symfoniorkestre og opera. Det frie feltet nevnes ikke.

Her har vi en stor oppgave. Det er viktig å synliggjøre det frie feltet, og å synliggjøre at det er er mye som skjer også utenfor konserthusene. Vi sikrer et mangfoldig kulturuttrykk også utenfor de store byene, vi tilbyr et mangfold i byene, og vi står for fremføringer av annen musikk. Klassisk musikk er så mye mer enn opera og symfonier!

Kulturrådet har påpekt at investeringen som gjøres i å utdanne klassiske musikere, ikke gir nok uttelling på konsertsiden. De flotte musikerne som kommer i hopetall trenger mer attraktive arenaer å utøve på. Dette er en direkte oppfordring til arrangørene! Og vi kan møte den ved å bli sterkere, og samhandle mer både med andre arrangører og med musikerne.
 

Når vi nå går inn i ny landsmøteperiode, gjør Klassisk seg klar for å iverksette konkrete tiltak for det klassiske feltet. Og vi ser at noe av det viktigste er å bygge et miljø, der arrangører, og musikere og andre deler av musikkfeltet kan møte hverandre og gjøre hverandre sterkere og mer kreative.

Klassisk har i en årrekke holdt nasjonale møter for medlemmene.  Nå vil vi at møtene skal bli oftere, regionale, kortere og mer preget av dialog mellom arrangører innen samme område. Kort sagt lavere terskel for å delta, og større interaksjon mellom arrangørene. Det er mange felt av arrangørvirksomheten det kan være gunstig å samarbeide om, og et tettere samarbeid regionalt vil gjøre feltet sterkere.

En nasjonal visningsarena for klassisk musikk er et annet prosjekt Klassisk vil sette i gang så snart de økonomiske rammene legges til rette. Dette er et konkret svar på det mange har meldt som det største savnet etter nedleggelsen av Rikskonsertenes offentlige konserter: Rikskonsertenes arrangørtreff var en mulighet til å høre levende musikk, og å booke konserter ut fra dette. Nå har man vært overlatt til å booke via eposter og papirlapper. En årlig visningarena vil være et viktig møtepunkt mellom alle som jobber med å få levende musikk ut på scenene, og samtidig et viktig sted å samle musikere, arrangører og andre involverte i konsertproduksjon.

Visningsarena og regionale møter er to eksempler på hvordan Klassisk kan virke som tilrettelegger. Tiden da én instans, Musikkens Venner og senere Rikskonsertene, valgte ut konsertene og sendte ut turnéene, med arrangørene som et mottakernett, er forbi.  Kulturlivet er i dag for mangfoldig til at dette kan ivaretas godt i et monopol. Det Klassisk kan gjøre, er å initiere samarbeid og idéutveksling, og legge til rette for at det yrende mangfoldet i kulturlivet kan fortsette å vokse. Programmering er et tema vi fokuserer på i fagartiklene dette året, og setter på dagsorden under landsmøtet, når vi fredag debatterer program og arrangørens rolle som medskaper i programmet. 

Håpet er at arrangører og musikere sammen kan bruke sin kreativitet til å skape noe vi ennå ikke vet om.